Kategori: Historisk

På borgen Wartburg, i perioden desember 1521 – februar 1522, arbeidet Martin Luther iherdig med å oversette Det nye testamente til tysk. I mars 1522 forlot han tilfluktsstedet og vendte tilbake til hjembyen Wittenberg, der manuskriptet først ble revidert og finpusset med hjelp fra Philipp Melanchthon og andre, deretter levert til boktrykkeren Melchior Lotter. I september samme år ble så det såkalte Septembertestamentet utgitt, med illustrasjoner av Lucas Cranach d.e. En svært viktig begivenhet i kirkens og litteraturens historie.

Dette var ikke aller første gang Skriften ble utgitt på tysk. Tidligere versjoner var imidlertid ikke oversatt fra originalspråkene, men fra den latinske kirkebibelen; og de hadde en tysk språkdrakt som kjentes fremmed for folk flest. Septembertestamentet var annerledes; foruten at Luther kom nærmere grunnteksten ved å oversette direkte fra gresk, la han stor vekt på at de tyske ordene og setningene skulle være lette å forstå for alle, ikke bare for de lærde. I forkledning som «Junker Jörg» hadde han besøkt markedsplasser nær Wartburg for å lytte nøye til hvordan folk snakket til daglig.

Luthers nyoversettelse fikk enorm etterspørsel og ble etter hvert en folkebok, flittig brukt i kirker, skoler og hjem. Humanisten Johann Cochlaeus klaget over at “Luthers nytestamente ble trykket opp og distribuert så vidt og bredt at til og med skreddere og skomakere, ja til og med kvinner og uvitende personer som hadde akseptert dette nye lutherske evangeliet, og som kunne lese litt tysk, studerte det med den største iver som en sannhetens kilde. Noen lærte det utenat og bar det med seg i hjertet. Etter noen få måneder anså slike folk seg så lærde at de ikke skammet seg over å diskutere troen og evangeliet med katolske legfolk, ja til og med prester og munker og teologiprofessorer.”

Septembertestamentet, utgitt i mellom 3-5.000 eksemplarer, ble raskt utsolgt og måtte trykkes i nytt opplag allerede i desember samme år (”Desembertestamentet”). Året etter ble boken publisert i hele tolv utgaver, i Basel, Augsburg, Grimma og Leipzig. Luthers nytestamente, og senere helbibel (1534), ble svært viktig for evangeliets utbredelse, og satte dype spor også i samfunnslivet forøvrig. For nå ble det nemlig stor satsing på utdannelse for alle, slik at hele folket skulle kunne lese Guds ord. Sachsen-dialekten som Luther hadde benyttet seg av i oversettelsen, ble etter hvert et felles tysk ”bokmål”, et skriftspråk som bandt folket sammen. Luther ønsket at ikke bare de lærde, men også vanlige folk skulle forstå hva reformasjonen handlet om; Septembertestamentet og Bibelen på folkemålet var sterkt medvirkende til at ”mannen i gata” fikk en ny selvtillit og frihet til å ha en mening om kirken, troen og mye annet. Luthers oversettelse inspirerte dessuten oversettere og utgivere i andre land; i tiden som fulgte utkom det nye bibler bl.a. på engelsk, nederlandsk og skandinaviske språk.

En interessant dame fra renessansen har rundet de 500: Sibylle von Jülich-Kleve-Berg, født 17. juli* 1512 i Düsseldorf, var en ivrig og betydningsfull støttespiller for Martin Luther og reformasjonen, sammen med sin ektemann, Johan Fredrik I, kurfyrste av Sachsen (nevø av Fredrik den Vise).

Kurfyrstinne Sibylle var eldste datter av hertug Johan III av Kleve og Maria av Jülich-Berg. Ekteskapet hennes ble arrangert av politiske grunner, etter lange forhandlinger. Hun var femten år gammel da bryllupet sto, i 1527. At det ble et kjærlig og lykkelig ekteskap, kommer tydelig fram av brevene hun og ektemannen skrev til hverandre de fem årene han satt i fangenskap etter den schmalkaldiske krig.

Johan Fredrik I sto i spissen for fyrstealliansen Schmalkalden-forbundet, som støttet Luther og reformasjonen etter at keiser Karl V. i 1530 avviste Den augsburgske bekjennelsen. Johan Fredrik og Sibylle sto i et nært forhold til ekteparet Luther, og fulgte engasjert med på hvordan reformasjonen utviklet seg. På slottet sitt i Torgau bygde de et kapell spesielt beregnet for luthersk gudstjenesteliv og inviterte Martin Luther til å komme og holde innvielsesprekenen. De leste ivrig reformatorenes skrifter og var pådrivere for den første utgivelsen av Luthers samlede verker.

I et brev fra Sibylle til Luther, datert 27. mars 1544, Weimar, spør hun om hvordan det går med helsen hans – reformatoren var jo mye plaget av sykdom siste delen av sitt liv – ”Det kan aldri gå så bra for deg, at jeg ikke ønsker deg mange tusen ganger bedre i tillegg, og alt godt i denne foranderlige verden, inntil tiden kommer da vi alle skal bli forvandlet. Må Gud hjelpe oss alle fram til saligheten. Amen. (..) Vi ber for deg og din kjære hustru til den allmektige og nådige Gud, at Han må bevare dere både til kropp og sjel, og også gi dere et langt liv, for sitt guddommelige Ords skyld, som du har trøstet meg og mange andre mennesker med.”

Luther svarer tre dager senere og takker for omsorgen hun har vist ham; det står bra til med ham og familien. ”Men jeg har problemer med hodet mitt, det er gammelt, kaldt, sykt og svakt. Jeg har levd lenge nok. Må Gud gi meg en salig dødsstund når denne late, ubrukelige makksekken skal forenes med sitt folk under torven (..) Det ser ut som vonde tider nærmer seg. (..) Men vi har det kjære Guds Ord, som trøster oss og holder oss oppe i dette livet, og som lover og bringer oss det salige livet. (..) Vi har også bønnen, som behager Gud og som Han hører i rette tid.” Luther skriver videre, at med tanke på disse rike skattene som Gud så ufortjent har velsignet dem med, ”er det bare rett og rimelig at vi opplever vonde ting her i tiden og gladelig utholder dette, men også at vi bør føle medynk med den blinde, miserable verden og spesielt de høye mektige verdens ledere, som er blitt ranet for denne velsignelsen (..) Må Gud en gang opplyse dem så de med oss kan se, erkjenne, og hige etter nåden, Amen. Min Käthe ber i all ydmykhet sitt arme Fadervår for Deres Kongelige Høyhet og hilser så mange takk for at Deres Kongelige Høyhet så vennlig har tenkt på henne.” **

Sibylle fødte fire sønner. Hun endte sitt jordeliv i 1554, 41 år gammel, i Weimar.

Hennes yngre søster, Anna (kjent som Anne of Cleves, 1515-1557), ble gift med kong Henrik VIII av England, som den fjerde i rekken av hans seks berømte koner.

* Enkelte kilder oppgir 17. januar som fødselsdatoen.
** Luther on Women. A Sourcebook. Edited and translated by Susan C. Karant-Nunn and Merry E. Wiesner-Hanks, Cambridge University Press, 2003, pp.220-222.