Tilbake til Bibelen!

20140215123319!Wedding_rings
(Foto: Jeff Belmonte/Wikipedia)

Sommeren er den tiden på året da de fleste bryllupsfeiringer finner sted, i hvert fall i vår del av verden. En hendelse, i juni 1525, som fikk stor betydning for kirke-, samfunns- og familieliv, var Martin Luthers giftermål  med den tidligere nonnen Katharina von Bora. I lang tid hadde ekteskap og familieliv vært nokså nedvurdert av kirken, men nå skulle det igjen få komme til heder og verdighet. Ved å studere Bibelen hadde Luther ikke bare funnet tilbake til evangeliet om frelse av bare nåde, ved troen alene, men også gjenoppdaget hva som er Guds vilje og mening når det gjelder ekteskapet. For eksempel så han at det var ubibelsk å forby prester å gifte seg. Bibelen er normen, rettesnoren og lyset vårt både for tro, lære og liv.

Fem århundrer senere kan vi lese i avisen om et nytt og spesielt fenomen: Sologami eller selv-ekteskap, et «ekteskap» der en person gifter seg med seg selv. Gjennom en seremoni uttrykker personen en overgivelse og kjærlighet til seg selv, avgir løfter osv. Flere bøker er utkommet om fenomenet, som foregår i flere verdensdeler. Bedrifter tilbyr pakkeløsninger med bryllupsklær, ring og annet utstyr som til et hvilket som helst bryllup. Selv om dette nok aldri kommer til å bli særlig vanlig, illustrerer det den store forvirringen som rår om ekteskapet i vår tid.

Vi  kan også lese om at det nå presses på for at prestekandidater som lever i samboerskap skal kunne bli ordinert til tjeneste i Den norske kirke. Hittil har det vært et krav at kirkelig ansatte ikke må inngå samlivsforhold utenom et ordnet ekteskap. Men blant de fem som nå er aktuelle til å overta stillingen som Oslos biskop, mener fire at samboerskap må være greit også for prester.

Samme trossamfunn lar fra og med i år likekjønnede få gifte seg foran alteret i kirken. I den nye, alternative ekteskapsliturgien er bibelversene om ekteskap byttet ut med andre bibelord. For når Skriften taler om ekteskap, er den jo tydelig på at ekteskapet er noe mellom mann og kvinne. Det er både ironisk og tragisk at en kirke som kaller seg luthersk, ved inngangen til året for reformasjonens 500-års-jubileum kunne gjøre et vedtak så direkte i strid med reformasjonens grunnleggende prinsipp – at Skriften alene skal være autoritet for kirken. I motsetning til Luther, tror mange at de vet bedre enn Bibelen. Hvorfor feire reformasjonen hvis vi ikke vil bøye oss for Guds hellige ord, men isteden lar mennesketanker få avgjøre hva som er rett? Det er jo anti-luthersk.

Alle sammen er vi syndere, i skrikende behov av Guds nåde. Og han forkynner oss tilgivelsen for Jesu skyld og sier: Gå og synd ikke mer fra nå av. Men dersom vi ikke vil kalle for synd det som Bibelen kaller for synd, kan vi heller ikke tale sant om nåden og frelsen.

Må Gud la sitt ords lys skinne for oss. Uten det famler vi alle i mørket. Vi må alltid tilbake til Bibelen!

(Lederartikkel i Bibel og Bekjennelse 2/2017)

 

 

 

 

Reklamer