30. november er minnedag for apostelen ved navn Andreas (gr. «mannlig»). Han var en fisker fra byen Betsaida ved Gennesaretsjøen i Galilea, senere bosatte han seg i Kapernaum. En tid var han disippel av døperen Johannes, men da døperen sa om Jesus: «Se, Guds lam!», var Andreas en av to menn som fulgte etter Jesus, spurte hvor han bodde, og fikk være med ham hjem. Etterpå fant Andreas sin yngre bror Simon (Peter), sa «Vi har funnet Messias!», og førte ham til Jesus (Joh 1,36-42). Senere kalte Jesus på de to brødrene mens de fisket: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham (Mark 1,17-18).
Ved en senere anledning, da Jesus var i ferd med å mette de fem tusen i ørkenen, sa Andreas: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» (Joh 6, 9) Etter Jesu inntog i Jerusalem på palmesøndag, leser vi at noen grekere gikk til Filip og ba om å få bli introdusert for Jesus. Filip gikk da og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. (Joh 12,20-22). Denne detaljen kan tyde på at Andreas sto litt nærmere Herren enn de fleste andre. Det samme kan vi se i Markus 13, der Jesus får spørsmål om tegnene på hans gjenkomst mens «han satt på Oljeberget rett overfor tempelet og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham» (v.3).
Etter pinsedagen reiste Andreas rundt og forkynte evangeliet. Ifølge tradisjonen virket han i Ukraina, Georgia, Russland, Romania, og skal i år 38 ha blitt biskop i byen Bysants (senere kjent som Konstantinopel og Istanbul). Han skal ha lidd martyrdøden i byen Patras i Hellas, korsfestet på et kors formet som en X (senere kalt for «andreaskors»). Levningene (relikviene) etter ham ble ifølge tradisjonen først ført til Konstantinopel, og senere til en skotsk kystby som fikk navn etter ham, St. Andrews. Skottene begynte derfor å feire ham som sin «nasjonalhelgen», og minnedagen hans er også Skottlands nasjonaldag.
Evan Luth 