Evangelisten Markus

25. april er minnedagen for evangelisten Markus.

Johannes Markus (hans fullstendige navn) var sønn av Maria som huset menigheten i Jerusalem (Apg 12,12). Tidlige kilder hevder at han var blant de sytti disiplene som ble utsendt av Jesus (Luk 10,1). Han er også blitt assosiert med den unge mannen som flyktet naken da Jesus ble arrestert i Getsemane (Mark 14,51f). Han ledsaget Paulus på den første misjonsreisen, sammen med Barnabas (hans fetter, Kol 4,10). Senere ble han apostelen Peters tolk og nære medarbeider; Peter kaller ham «min sønn» (1 Pet 5,13).

Ifølge tidlige kilder er evangeliet etter Markus skrevet ned fra Peters taler og prekener, og trolig ble det ført i pennen en gang mellom år 60 og 70 e.Kr., i Roma. Det er spesielt beregnet på mennesker av hedensk bakgrunn og forklarer jødiske skikker for dem (7,2-4; 15,42), henvisninger til Det gamle testamente forekommer sjelden. Med sine seksten kapitler er det det korteste av NTs fire evangeliebøker. Markusevangeliet kalles iblant for «handlingenes evangelium», fordi det særlig fremhever Jesu travle virksomhet, hans imponerende makt og kraft, undergjerninger, som overbeviser om at: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (Mark 15,39).

Markus virket i mange år som leder for den kristne menigheten i Alexandria, Egypt, og ifølge tradisjonen led han også martyrdøden der. Levningene hans skal senere ha endt opp i Venezia; han er derfor byens «skytshelgen» og feires på minnedagen (dødsdagen) den 25. april, både på Markusplassen og i Markuskirken.

I kirkekunsten er evangelisten Markus ofte symbolisert ved en løve, gjerne med vinger.

Bilde

Reklamer

Publisert av

evan luth

Tor Jakob Welde - evangelisk-luthersk pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK)