Jesus sier: «Jeg er veien …» (Joh 14,6). Han mener ikke en grusvei eller asfaltert vei – men vei i overført betydning. En vei kan bety en måte eller metode. For eksempel hvis noen sier: «Nå må vi velge fredens vei – før det bryter ut en ny verdenskrig.» De mener da at det er nødvendig å finne en annen fremgangsmåte for å løse konfliktene – å finne en vei ut av vanskelighetene.
En sang som Frank Sinatra gjorde berømt er My Way. På norsk: Min måte. Der synger han gjentatte ganger: «I did it my way» – Jeg gjorde det på min måte. De fleste av oss har hørt denne. Jeg-personen i sangen er kommet til slutten av sitt liv, han skal snart dø. Han ser tilbake på et rikt liv med både sorg og glede. Han har måttet ta mange valg underveis – ikke alle var like gode. Men likevel er han fornøyd: Jeg gjorde det på min måte. Han var seg selv, bestemte selv, gikk sin egen vei. Han kan stå for det – det var hans liv, hans vei.
Det er nesten som en moderne trosbekjennelse, et vitnesbyrd. Mange føler seg truffet av disse tekstlinjene. Tankene er tidsriktige. Vi hører det overalt: Du må følge hjertet ditt, finne din vei, din sannhet, skape ditt eget liv.
Men dette står i spenning til Jesu ord: «Jeg er veien, sannheten og livet.»
Veien til Gud
Jesus sa dette bare timer før han skulle lide og dø. Han hadde talt til disiplene om at han nå skulle gå til Faderen for å gjøre i stand et sted for dem, og deretter komme tilbake og ta dem til seg. Da sa Tomas: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»
Det var da Jesus svarte: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14,6). Det handler altså om veien til Gud, veien til frelse, til himmelen, evig liv og salighet.
Situasjonen for oss mennesker, slik vi er av naturen, er at vi ikke er i stand til å finne veien selv. Vi er ikke så frie som vi liker å tro. Hjertet vårt er svikefullt og fører oss ofte vill. Bibelen sier: Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei (Jes 53,6). Synden i oss gjør at vi ikke finner veien hjem. Synden står som en sperre mellom oss og Gud.
Alle mennesker har en samvittighet som forteller noe om rett og galt, men samvittigheten viser oss ikke Jesus. Og i verden fins det mange religioner som hevder å kjenne veien til Gud og frelse. De gir spesielle regler, øvelser og metoder du skal følge. Men det er nytteløst. Ingen prestasjoner fra vår side fører til Gud. Det fins bare én vei.
Jesus sier ikke bare at han kan vise oss veien, men at han selv er veien – den eneste. «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
For mange virker det provoserende at noen kan tale så store ord om seg selv. Men så er jo Jesus ikke noen hvem som helst – han er Guds evige Sønn fra himmelen som ble født som menneske her på jorden.
Frelse i Jesu navn
Peter forkynte: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12).
Hvorfor fins det bare ett navn og én vei til frelse? Fordi det bare fins ett offer som kan utslette synden. Det fins bare én løsepenge, og det er Menneskesønnen, Jesus, som ga sitt eget liv og sitt dyrebare blod for å kjøpe oss fri fra synd, død, djevelen og helvete. Ingen andre har gjort det. Bare Jesus kunne gjøre dette.
Men hvis denne løsepengen avvises, har vi ikke lenger noen frelse. I Jesu navn, kledd i hans rettferdighet, får vi gå inn til Guds evige salighet. Men i våre egne syndige navn går vi fortapt.
Da Jesus hang på korset, var alle menneskers synd og skyld lagt på ham. Alt sammen ble tilregnet ham. Guds vrede over synden rammet ham, og han bar straffen vår fullt ut. Det var helt nødvendig. Uten det kunne ingen av oss ha fellesskap med den hellige Gud.
Nå er Gud nådig mot oss i Kristus Jesus. Som profeten Jesaja skrev: «Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jes 53,5)
Apostelen Paulus skrev: «Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger.» (2 Kor 5,19)
Navnet Jesus betyr «Herren frelser», og han er vår redning. Vi får ta vår tilflukt til ham og stole på ham. Han er veien. Tenk så fantastisk – at det er han som er veien!
Mennesker tenker ofte: «Må ikke jeg bygge min egen vei til Gud? Må jeg ikke gjøre meg fortjent til noe? Hvilken metode er best å følge?»
Nei – slutt å tenke sånn. Veien er ferdig. Jesus er veien. Stol på ham. Han leder deg fram. «Hver den som tror på ham, skal ikke gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). Du skal slippe å streve og bevise deg selv, «gjøre det på din måte». Ta bare din tilflukt til det Jesus har gjort for deg – han har levd og dødd for deg, stått opp igjen og åpnet himmelporten. Han er veien!
De første kristne og «Veien»
Det er interessant at i Apostlenes gjerninger kalles den tidlige kirken og de første kristne for «Veien». Sannsynligvis nettopp på grunn av Jesu ord: «Jeg er veien…»:
Om Paulus står det at han reiste for å finne og arrestere dem som hørte til Veien (Apg 9,2). Han ble omvendt og reiste omkring for å undervise om Frelseren. «I Efesos oppstod det uro «på grunn av Veien» (Apg 19,23). Paulus sa med beklagelse: «Jeg har forfulgt tilhengerne av denne Veien» (Apg 22,4). Og han bekjente: «Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sekt» (Apg 24,14).
Jesus er Sannheten og Livet
I livet møter vi mange påstander og budskap vi bør ta med en klype salt – nyheter, reklame, politiske løfter – alt er ikke til å stole på.
Men Jesus er sannheten i egen person. Sannhet er Guds vesen – løgn og falskhet står i skarp motsetning til Gud. Han kan ikke lyve. Jesus, Guds Sønn, er ett med Faderen: «Jeg er i Far, og Far er i meg.»
På egen hånd kan ingen av oss kjenne sannheten om Gud – vi famler i mørket. Vi bøyer sannheten etter oss selv. Derfor må sannheten åpenbares for oss, og det skjer i en person.
Jesus sier ikke: Jeg lærer dere sannheten, men: Jeg er sannheten. Å kjenne sannheten er å kjenne ham. «Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,17). Han har vist oss hvem Gud er – nådig og god. Evangeliet, ordet om korset, er en frigjørende sannhet vi kan stole på og bygge livet vårt på.
Når Jesus sier: «Jeg tilgir deg alle dine synder» – da er det sant. Vi blir aldri bedratt når vi blir i hans ord. Da lærer vi sannheten å kjenne, og sannheten gjør oss fri (Joh 8,32).
Og Jesus er Livet. Vi mennesker vil så gjerne leve – virkelig kjenne at vi lever – og vi prøver å fylle livet med opplevelser, relasjoner og mening. Men livet glipper oss gjennom fingrene, for det er forgjengelig, og døden kommer. Da hjelper det lite at vi har levd «på vår måte», our way.
Jesus sier ikke: Hør, jeg skal gi dere noen gode livsråd. Han sier: Jeg er livet. Det betyr: Livet finnes i ham, og bare i ham. Livet han gir er ikke bare et rikere jordisk liv, men et nytt liv – et liv som aldri dør. «Jeg er kommet for at dere skal ha liv, og det i overflod» (Joh 10,10).
Han har livet i seg selv, for han er Gud, livets kilde. I dåpen er hans liv blitt vårt. Vi lever med kraft fra ham – vi vandrer i Ånden og blir renset i Jesu blod. Vi har et sikkert håp om et evig liv hos Gud, et liv som er sterkere enn døden og varer for alltid.
Til slutt, når vi en dag ligger for døden, er ikke håpet at vi kan si: «Jeg gjorde det på min måte.» Men at vi kan si: «Han er min vei, min sannhet og mitt liv.» Jeg tilhører Veien. Jeg tilhører Jesus. Han har vunnet meg, kjøpt meg, prisen er betalt. Jeg er hans, og han er min. Jesus er veien, sannheten og livet. Gud være takk og lov. Amen.
Evan Luth 