Lys i mørket! Himmelriket er kommet nær.

Preken på Kristi Åpenbaringsdag, 6. januar 2013

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

Det handler om LYS i dag på Kristi Åpenbaringsdag. I evangelieteksten vår og i salmen vi nettopp sang, var det et lys på himmelen, en spesiell stjerne, som ledet vismennene fra Østen på veien. Og for å finne helt fram til Jesusbarnet, trengte de å bli ledet av en annen slags ledestjerne: Guds Ord i Bibelen, Mikas profeti, ledet dem til Betlehem. I prekenteksten vår for i dag, er Jesus blitt voksen mann, men også her handler det om lys, som skinner i mørket:

Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
Sebulons land og Naftalis land,
ved veien til havet,
bortenfor Jordan,
hedningenes Galilea,
det folket som bor i mørke,
har sett et stort lys,
over dem som bor i dødsskyggens land,
har lyset strålt fram.
Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»
(Matt 4,13-17)
Slik lyder Herrens ord.

Og vi ber: Kjære Herre Gud, vi takker deg for ditt ord. Hellige du oss i sannheten, ditt ord er sannhet. Amen.

Har noen av dere prøvd å gå gjennom en skog midt på natten, når det er mørkt? Det vil jeg helst slippe, for jeg synes det virker nokså skummelt. Selv om månen og stjernene gir litt lys, slik at det ikke er helt bekmørkt, er det likevel ganske nifst. Ja, hvorfor er det egentlig slik at vi lett blir redde når det er mørkt? Delvis er det vel fordi det da blir vanskeligere å være på vakt mot farer. Hvis vi ikke kan se ordentlig hva som er rundt oss, blir vi lett utrygge. Så hvis jeg er helt nødt for å gå gjennom en slik mørk skog, vil jeg i hvert fall ha med meg en venn, dersom det er mulig, – og en lommelykt, slik at vi kan se hvor vi skal sette foten der vi går. Vi trenger et lys på stien vår, ellers kommer vi til å gå oss vill.

Jeg hørte om en liten jente som våknet i sengen sin midt på natten, på soverommet sitt, og så ville hun gjerne gå ut av rommet, gå til moren og faren sin. Men så klarte hun ikke å finne døren ut av rommet, for det var helt bekmørkt, hun kunne ikke se hvor noen ting var. Hun ble redd, hun lette med hendene sine i mørket, dunket hodet sitt i veggen, og der falt det noe ned fra en hylle. Hun kunne ikke finne døren. Til slutt kom heldigvis faren hennes, han hadde hørt noe bråk, og han åpnet døren og slo på lyset, så hun kunne se. Og da var det ikke farlig lenger. For en lettelse!

Vi mennesker ligner på en måte på den jenten. For ofte når det skjer dumme, triste, vanskelige ting i livet vårt, kan vi bli redde og fortvilet, og vi vet ikke hva vi skal gjøre for å bli berget fra disse problemene. Det er som om det er blitt helt mørkt, og vi finner ikke veien ut av dette mørket, vi finner ikke utgangen.

Det aller største problemet vårt, hva er det? Jo, ifølge Bibelen, Guds ord er det synden i oss, synden er det grunnleggende og største problemet. Den er roten til alle problemene våre. Synden i oss får oss til å gjøre, si og tenke det som er galt for Gud. Synden gjør det mørkt for oss. ”Dødsskyggens land” er et uttrykk vi hører i teksten vår, og det passer godt å si at ”dødsskyggens land” er der vi alle hører til på grunn av synden, alle mennesker, slik vi er av naturen. Hvem kan hjelpe oss, hvem kan gi oss lys i dødsskyggens land? Hvem kan berge oss fra mørket i oss, fra synden, døden, djevelen og fortapelsen?

Ja, det kan Jesus, og bare han. Gud har sendt oss Lyset! ”Bryt ut i sang! Nå stråler frem Guds nådes lys i Betlehem. Et barn er født, en frelser stor for alle folkeslag på jord” (Norsk Salmebok, 72). Han kommer med liv der det var død. Han kommer med tilgivelse der det var synd og skyld. Han kommer med håp der det var fortvilelse og hjelpeløshet. Han kommer med lys der det var mørke.

700 år før Jesus ble født i Betlehem, hadde profeten Jesaja skrevet om at folket som bodde i Sebulon og Naftali, to områder nord i Israel, skulle få oppleve et spesielt lys. Befolkningen der hadde opplevd mange katastrofer, de var blitt angrepet og okkupert av mektige fiender, store deler av folket var blitt bortført til et land langt borte, og et tungt åndelig mørke hadde lagt seg over Sebulon og Naftali. Men akkurat dette området skulle Jesus Messias, Verdens Lys, komme til og gjøre til sentrum for sin virksomhet. Da han var blitt voksen, etter han var blitt døpt av Johannes i elven Jordan, og etter han var blitt fristet av djevelen førti dager i ødemarken, bosatte han seg i byen Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land, for å arbeide der og i områdene omkring. Og det står at Jesus dro omkring i hele Galilea, underviste i synagogene, forkynte evangeliet om riket – det glade budskapet om Guds nåde og tilgivelse – og helbredet all sykdom og plage hos folket. De ble rikt velsignet, Sebulon og Naftali, det folket som bor i mørke har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram.

Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Dette var jo samme budskap som døperen Johannes hadde forkynt. «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Vend om fra mørket, ta imot lyset som kommer til deg! Når Jesus har kommet til verden, er det himmelriket som er kommet nær. Himmelriket er ikke egentlig noe bestemt sted; uttrykket ”himmelriket” handler mer om en aktivitet, om det Gud gjør, hvordan han styrer, hans handlinger, gjerninger. Himmelriket er kommet nær! – fordi Jesus har kommet og startet en frigjøringsaksjon, for å sette oss fri fra fangenskapet, ved å vinne syndenes tilgivelse og evig liv for oss som hørte til i dødsskyggens land. Himmelriket er kommet nær! – ved at Jesus levde et fullkomment hellig liv som vår stedfortreder, og ved at han forkynte evangeliet og helbredet syke, og ved at han frivillig ofret seg selv for oss, led mye vondt og døde på korset for oss. Himmelriket er kommet nær! – ved at Jesus sto opp fra de døde tredje dag, han har vunnet seieren over døden, og er tilstede hos oss i dag i Ordet sitt og sakramentene.

Istedenfor å straffe oss for all synd og alle feil, sier han som hersker i himmelriket til oss bare: Vend om! Kom til meg, du som har tungt å bære, bare bekjenn syndene dine, gi dem til meg, og ta imot løftene om tilgivelse og evig liv fra meg, bare stol trygt på dette! Himmelriket er kommet nær, og det er fortsatt veldig nær i dag i januar 2013, for Jesus er hos oss her og nå. Himmelriket er nær når vi hører evangeliet, det er nær i dåpen, der Den Hellige Ånd virker ved ordet som er forent med vannet, og himmelriket er nær i nattverden, der Jesus gir oss sitt eget legeme og blod å spise og drikke og forsikrer oss om at syndstilgivelsen han vant på korset, gjelder akkurat deg og meg.

Mange ungdommer synes fremtiden ser mørk ut, de ser ikke særlig lyst på livet, de har ikke så mye å håpe på, synes de. Hvordan skal det gå med verden, med samfunnet? Kanskje de ikke kommer til å få noen jobb? Eldre folk kan bli fortvilet på grunn av dårlig helse, plagsomme sykdommer som er vanskelig å bli frisk fra. Når det gjelder verden, så er det jo slik ifølge Guds ord, at verden skal gå til grunne. Men likevel: for den som tror på Jesus er fremtiden alltid lys! I Jeremias bok sier Gud: Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp (Jer 29,11). Så vi har lyse fremtidsutsikter, alltid, ja til evig tid. Guds nådeslys stråler imot oss fra evangeliet i ord og sakrament!

Dette betyr jo ikke at en kristens liv blir bare enkelt og lett, en dans på roser, uten problemer. Langt ifra. Men midt i nød og vanskeligheter er Han med oss; i dødsskyggens dal lyser han for oss med sitt ord. Jesus tar ikke glansen av livet. Tvert imot, Jesu navn er som et fyrlys i nattemørket. Hans ord er en lykt for vår fot og et lys på vår sti. Den som følger ham, skal ha livets lys. Uansett hva som møter oss, trenger vi ikke frykte for noe vondt. Han leder oss, lyser for oss, trøster oss. Det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. Himmelriket er kommet nær. Veldig nær. Gud være takk og lov!

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og skal være, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.