Tese 25

For det tjueførste, blir Ordet ikke lagt fram på rett måte når den som underviser, ikke tillater evangeliet å ha hovedrollen i undervisningen.

Embed from Getty Images

Lov og evangelium blir forvekslet, misforstått og ødelegges for tilhørerne når loven får spille en for dominerende rolle, eller når man lar loven og evangeliet få like stor betydning istedenfor å gi evangeliet hoveddominansen i prekenen.

I Lukas kap. 2 leser vi om den første forkynneren etter at Kristus var født inn i denne verden; en engel talte til gjeterne, som ble overveldet av redsel på grunn av Herrens herlighet som lyste om dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket.» Han ledsages av en himmelsk hærskare, som synger: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Denne himmelske evangelieforkynnelsen har gitt oss en illustrasjon på hvordan vi skal forkynne. Det er sant, vi må forkynne loven, men bare som en forberedelse; det endelige målet for vår lovforkynnelse må være å forkynne evangeliet. Den som ikke har dette som mål, er ingen sann tjener for evangeliet.

Mark 16,15-16: Kristus gir disiplene sine befaling om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for all skapningen. Uttrykket «evangelium» gjør det klart at budskapet skal være gledefylt, og i tilfelle tilhørerne skulle tenke at Ordet var så overveldende stort at de ikke ville våge å gripe det, føyer han umiddelbart til: «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst», for at de virkelig skulle forstå hva han mente med ordet evangelium. Og han fortsetter: «Men den som ikke tror, skal bli fordømt.» Også dette siste er et godt ord, for han sa ikke: «Den som har syndet så og så lenge eller så og så alvorlig, skal bli fordømt, men han slår fast at den eneste grunn til fordømmelse er menneskets vantro. Her spiller ikke personens karakter inn, eller hvor grove syndene er. Ingenting i det forløpne kan lenger fordømme ham. Men vil han ikke tro Jesu ord, går han fortapt. Når Herren altså også advarer mot ikke å tro det han sier, er det enda en tilskyndelse til å ta til seg innbydelsen. Dette siste ordet må ikke betones slik: «Den som ikke tror, skal bli fordømt», men slik: «Den som ikke tror, skal bli fordømt». Med det mener han: «Fordømmelsen er allerede fjernet, dine synder er tilgitt og sonet, helvete allerede overvunnet for deg. Jeg har oppnådd en fullkommen forsoning for alt sammen. Nå skal du bare tro dette, så er du frelst for evig.»

I 1 Kor 15,3 skriver Paulus: For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene. «Først og fremst», sier apostelen; alt annet må være underordnet hovedsaken i forkynnelsen, evangeliet om Kristus. La det nå ikke bli til at du bare hører apostelens uttalelse her, men tenk på at du selv kanskje skal bli pastor for en menighet. Gi Gud et løfte på at du vil praktisere apostelens metode, dvs. at du ikke vil stå på prekestolen med et trist ansikt som om du innbød folk til en begravelse, men heller som en brudgom som fører sin brud til bryllupsfesten. Dersom du ikke blander sammen lov og evangelium, vil du alltid kunne gå på prekestolen med glede i sinn, og folk vil legge merke til at du er fylt av glede fordi du får bringe menigheten din det glade budskapet. De vil også merke at det skjer underfulle ting blant dem.

Men akk, ikke alle pastorer møter opp på denne måten. Og så sover menigheten videre, og det er og forblir karrig og tomt. Hva er nå årsaken? At menigheten ikke har fått høre nok evangelium. Det er derfor folk kommer til kirke: de vil høre noe godt og gildt, de ønsker evangeliet. Vi lever jo i et fritt land, hvor ingen bryr seg om vi går i kirke eller ei. Når folk derfor kommer, skulle det være pastorens mål å tale evangeliet slik at tilhørernes hjerter smelter, at de oppgir all motstand og bekjenner at Herren er blitt for sterk for dem så de fra nå av vil tjene ham. Det er ikke nok at alt er i orden med pastorens rettroenhet eller dyktighet til korrekt å legge fram den rene lære. Dette er selvfølgelig viktige ting, men ingen vil ha den minste nytte av det dersom lov og evangelium blandes sammen.

Den mest subtile formen for sammenblanding av de to skjer når lov og evangelium vies like stor oppmerksomhet, når altså evangeliet ikke får ha en dominerende hovedrolle. Predikanten tenker kanskje som så at han har forkynt evangeliets sannhet ofte nok. Men tilhørerne husker bare at han enkelte ganger talte til stor trøst og oppmuntring og oppfordret til tro på Jesus Kristus. Hvis de ikke stadig får høre hvordan de skal kunne få denne troen på Kristus, vil de åndelig sulte i hjel. De vil bli åndelig underernært. For ikke loven, men evangeliet er livets brød.

Carl Ferdinand Wilhelm Walther
Carl Ferdinand Wilhelm Walther

Dette var den siste av Walthers teser om hvordan rett skille mellom lov og evangelium. «Guds nei og Guds ja» er som tidligere nevnt et sammendrag av Walthers undervisning. For den som er interessert i å lese en komplett utgave av boken, finnes en engelskspråklig versjon (utgitt 1929) tilgjengelig online:
http://www.lutherantheology.com/uploads/works/walther/LG/
Aller nyeste utgave (2010) av boken kan bestilles fra Concordia Publishing House: http://www.cph.org/p-8987-law-and-gospel-how-to-read-and-apply-the-bible.aspx

Reklamer

Publisert av

evan luth

Tor Jakob Welde - evangelisk-luthersk pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK)