Tese 7

GUDS NEI OG GUDS JA
Om å skjelne rett mellom lov og evangelium

av C.F.W. Walther

_________________________________________________________________________________

Tese 7
For det tredje, blir Guds ord ikke lagt fram på rett måte når evangeliet forkynnes før loven, helliggjørelsen før rettferdiggjørelsen, troen først og så omvendelsen, gode gjerninger først og så nåden.

_________________________________________________________________________________

Det er en feil bruk av Guds ord når de forskjellige lærene ikke presenteres i riktig rekkefølge; når noe som skulle komme sist, blir plassert først. Fire slags feil er mulige:

For det første, blir det feil rekkefølge om du forkynner evangeliet før loven. Mark 1,15: ”Vend om og tro på evangeliet!” ”Vend om!” er helt klart en lovytring. I Herrens forkynnelse kommer denne først, og deretter følger den evangeliske invitasjonen ”tro på evangeliet!” Vår Herre sa at i hans navn ”skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem” (Luk 24,47). Herren snur ikke om på rekkefølgen, slik: ”Syndstilgivelse og så omvendelse.” Nei, loven først, og så evangeliet.

Den andre feilen en kan gjøre, er å forkynne helliggjørelse før rettferdiggjørelse. Rettferdiggjørelse av nåde er det samme som syndstilgivelse. Jeg blir rettferdig ved å tilegne meg Kristi rettferdighet som min egen.

Salme 130,4: ”Hos deg er tilgivelse, så vi skal frykte deg.” Det salmisten i praksis her sier til Herren, er: ”Tilgi meg først mine synder, så jeg kan begynne å ære deg ved å vandre i et nytt, hellig liv.”

Salme 119,32: ”Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort.” Først kommer Guds trøst, d.v.s. rettferdiggjørelsen, at Gud frikjenner og tilgir synderen. Etter dette har skjedd, vil han gjerne løpe av sted for å utføre Guds bud og befalinger.

1 Kor 1,30: ”Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.” Det første en får i Kristus, er visdom og kunnskap om frelsens vei. Dette er første skritt. Dernest kommer rettferdigheten, som vi får ved troen. Ikke før dette er nådd, kommer helliggjørelsen. Jeg må først vite at Gud har tilgitt meg alle synder, før det kan gi meg noen virkelig glede å leve et liv i hellighet. Tidligere var det bare en avskyelig byrde for meg. Først var jeg sint på Gud; jeg hatet ham fordi han krevde så mye av meg i loven. Jeg skulle gjerne ha avsatt ham fra tronen, og tenkte at det hadde vært bedre om det ikke fantes noen Gud! Men da jeg var blitt frikjent og rettferdiggjort, frydet jeg meg, ikke bare over evangeliet, men også over loven.

Joh 15,5: Frelseren sier her at vi er blitt podet inn i ham som greiner på vintreet. Det betyr at vi tror og stoler på ham av hele vårt hjerte, omfavner ham med troens armer, og lever i ham som har berget og frelst oss. Når dette skjer, bærer vi frukt. Herren selv viser oss altså at vi må bli rettferdiggjort før vi kan leve et liv i helliggjørelse. Løsner vi fra treet, eller brekker, visner vi og bærer ingen frukt.

Å forveksle rettferdiggjørelse og helliggjørelse er blant de verste feil en kan gjøre. Bare ved en nøye atskillelse av dem kan en synder lære å forstå klart og bli viss i sin tro om at han er blitt benådet av Gud, og denne kunnskapen er det som videre utruster ham med styrke til å vandre i et nytt liv.

Den tredje feilen en kan gjøre, er å forkynne tro først og så omvendelse. Vil du tro på Kristus, må du bli syk, for han er en lege bare for syke mennesker. Han kom for å oppsøke og frelse det som var fortapt; derfor må du selv først bli en fortapt og fordømt synder. Han er den gode hyrde, som går ut for å lete etter den bortkomne sauen; derfor må du først bli klar over at du selv er en slik hjelpeløs sau. Omvendelse først, deretter troen på syndenes tilgivelse.

Den fjerde feilen som må unngås, er å forkynne gode gjerninger først og deretter nåde. Ef 2,8-10: Apostelen sier ikke: ”For å få en nådig Gud må vi først gjøre gode gjerninger,” men omvendt: ”Når du har mottatt nåden, har Gud omskapt deg til et nytt menneske.” I denne nye tilstanden skal du gjøre gode gjerninger; du kan ikke lenger bli værende under syndens herrevelde.

Tit 2,11-12: Nåden overrekkes og gis til oss først, og deretter begynner denne nåden sin oppdragelse av oss. Vi er satt inn under den guddommelige nådens opplæring. I samme øyeblikk som en person tar i mot den nåden som førte Gud fra himmelen ned på jorden, begynner nåden å trene ham opp. Formålet med denne treningen er å lære ham hvordan han skal gjøre gode gjerninger og leve rett.

Romerbrevet inneholder en komplett fremstilling av den kristne lære. Hva finner vi i de tre første kapitlene? Den strengeste forkynnelse av loven. Dette etterfølges så av læren om rettferdiggjørelsen – fra slutten av kap. 3 og i kap. 4 og 5. Fra begynnelsen av kap. 6 behandler så apostelen kun helliggjørelsen. Her har vi et sant og rett mønster å følge: Først loven, som truer menneskene med Guds vrede; deretter evangeliet, som forkynner Guds trøsterike løfter. Dette følges så av undervisning om hvordan vi skal leve som gjenfødte mennesker. Også profetene gikk fram på denne måten når de ville føre folket til omvendelse. Når lovens tukt hadde fått virke, fikk de arme synderne høre evangeliets trøst. Slik også med apostlene: Straks tilhørerne viste tegn til at de var blitt forskrekket av loven, skyndte de seg å overøse dem med evangeliets tilgivelse og trøst. Og ikke før dette var skjedd, begynte de å oppfordre tilhørerne til å vise sin takknemlighet til Gud. De kom ikke med krav og forordninger, og truet ikke når oppfordringene deres ikke ble fulgt, men bad dem inntrengende, for Guds barmhjertighets skyld, om å leve og oppføre seg som kristne.

Ekte helliggjørelse er den som følger etter rettferdiggjørelsen. Ekte rettferdiggjørelse er den som kommer etter omvendelsen.

Reklamer

Publisert av

evan luth

Tor Jakob Welde - evangelisk-luthersk pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK)