Tese 4

GUDS NEI OG GUDS JA
Om å skjelne rett mellom lov og evangelium

av C.F.W. Walther

_____________________________________________________________________


Den sanne kunnskapen om skillet mellom loven og evangeliet, er ikke bare et herlig lys som gir den rette forståelse av hele Skriften, men uten denne kunnskapen er og blir Skriften en lukket bok.

_____________________________________________________________________

 

En som blar i Bibelen ennå uvitende om forskjellen mellom loven og evangeliet, får inntrykk av at Skriften består av en stor mengde motsigelser, ja, faktisk at hele Bibelen synes å bestå av motsigelser. En gang uttaler Skriften velsignelse over et menneske, en annen gang er det fordømmelse. Da den rike, unge mannen spurte Herren hva godt han skulle gjøre for å få del i det evige livet, fikk han til svar: «Vil du gå inn til livet, så hold budene» (Matt 19,17). Men da fangevokteren stilte et lignende spørsmål til Paulus og Silas i Filippi, fikk han til svar: «Tro på Herren Jesus, så skal du og dine bli frelst» (Apg 16,31).

På den ene side leser vi hos profeten Habakkuk: «Den rettferdige skal leve ved sin tro» (Hab 2,4), på den annen side heter det hos Johannes i hans første brev: «Den som gjør det som er rett, er rettferdig» (1 Joh 3,7). Over og imot dette erklærer Paulus: «Alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus» (Rom 3,23f). Snart sier Skriften at Gud ikke har behag i syndere, og snart at alle som kaller på Herren, skal bli frelst. På et sted sier Paulus: «Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett» (Rom 1,18), og i en salme av David kan vi lese: «Du er en Gud som ikke tåler urett. Ingen onde får bo hos deg» (Sal 5,5). På et annet sted sier Peter: «Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg» (1 Pet 1,13). På den ene side fortelles det at hele verden er under Guds vrede; på den annen side: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Enda en bemerkelsesverdig uttalelse er 1 Kor 6,9-11, hvor apostelen først sier: «Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike,» for deretter å tilføye: «Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.» Må ikke en som er uvitende om skillet mellom lov og evangelium, havne i stummende mørke når han leser slikt? «Hva? Skal det være Guds ord? – En bok som er så full av selvmotsigelser?»

For situasjonen er ikke at GT avslører en vredens Gud, og NT en nådig Gud, eller at GT lærer frelse ved egne gjerninger og NT frelse ved tro. Nei, vi finner begge disse lærene i både Det gamle testamente og Det nye testamente. Men i det øyeblikk vi lærer å kjenne distinksjonen mellom loven og evangeliet, er det som solen stiger opp over Skriften, og vi oppdager at hele Skriftens innhold danner den vakreste harmoni. Vi forstår da at loven ikke ble åpenbart for oss for at vi skulle innbille oss at vi kan bli rettferdiggjort ved den, men for å lære oss at vi er fullstendig ute av stand til å oppfylle loven. Når vi har lært dette, vil vi skjønne hvilket godt budskap og hvilken herlige lære evangeliet er, og ta imot det med jublende glede.

Imidlertid må forkynneren være påpasselig så han ikke sier at loven er blitt avskaffet, for det er ikke sant. Loven beholder sin gyldighet og kraft – den er ikke opphevet. Men vi har et nytt budskap ved siden av lovens. Gud sier ikke: «Ved loven skjer rettferdiggjørelsen,» men: «Ved loven kommer erkjennelsen av synden.» Vi leser i Romerbrevet: «Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet» (Rom 4,3). Derfor er vi på rett vei til frelsen i det øyeblikk vi er overbevist om at vi er ugudelige.

Apostelen Paulus skrev om sin samtids jøder: «De brenner for Guds sak, men uten forstand.» Hva var det da de ikke forstod? «De kjenner ikke Guds rettferdighet», altså den rettferdighet som gjelder for Gud (Rom 10,2-4). Dette var deres mangel på innsikt. De mente at de selv måtte være ytterst nidkjære i å overholde loven, for ettersom den jo visselig var Guds lov, hvordan kunne noen våge å avvike fra den? Hadde de lyttet oppmerksomt til Paulus’ undervisning, ville de raskt ha skjønt at han ikke fratok loven sin gyldighet og kraft. Da ville de ikke ha blitt fiender av evangeliet, og det forferdelige mørket som lå over dem som et nattens likklede, ville ha vært fjernet.

(Fortsettelse følger neste fredag, den 3. februar)

_______________________________________________________________

Du har nå lest fjerde kapitlet av et sammendrag, en forkortet versjon, av C.F.W. Walthers klassiske bok om lov og evangelium. For den som er interessert i å lese en komplett utgave av boken, finnes en engelskspråklig versjon fra 1929 tilgjengelig online: http://www.lutherantheology.com/uploads/works/walther/LG/

Aller nyeste utgave (2010) av boken kan bestilles fra Concordia Publishing House: http://www.cph.org/p-8987-law-and-gospel-how-to-read-and-apply-the-bible.aspx

Reklamer

Publisert av

evan luth

Tor Jakob Welde - evangelisk-luthersk pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK)