Tese 18


For det fjortende blir Guds ord ikke lagt fram på rett måte når menneskets allmenne moralske forderv beskrives slik at man får inntrykk av at også sanne troende fremdeles lar seg styre og regjere av synden og synder med vitende og vilje.

 

Embed from Getty Images

 

Det jeg vil ta opp her er påstanden om at menneskeslektens allmenne moralske forderv medfører at også de troende lever i og domineres av forsettlige synder. Ingen som har noenlunde god kjennskap til den sanne kristne lære, vil sette fram en slik absolutt påstand om at en kristen kan være en som driver utukt og hor. En slik idé er fremmed for en rett lærer i Guds ord. Derimot kan en forkynner som vil forsøke å gi en svært dramatisk beskrivelse av menneskets allmenne moralske forderv lett bli fristet til å bøye av fra den rene lære. Det kan gjøres mye skade når menigheten må høre at vi mennesker lever i all slags avskyelig synd, skam og last, uten at det legges til et «slik som vi er av naturen» eller: «så lenge et menneske fremdeles er i sitt naturlige fordervs tilstand og ugjenfødt.» Men ellers kan du selvsagt ikke overdrive de reddsomme egenskapene forbundet med menneskets naturlige tilstand. Når du imidlertid snakker til en kristen menighet, må du være svært forsiktig så du ikke fremstiller det som om også alle kristne lever i skam og last. Pietistene gjorde et farlig og skadelig forsøk på å inndele menneskeheten i så mange klasser at ingen riktig visste hvilken klasse man tilhørte.

Men dette må likevel ikke avholde oss fra å påpeke i prekenene våre at menneskeheten virkelig er delt i to store klasser, dvs. troende og ikke-troende, ugudelige og fromme, omvendte og uomvendte, gjenfødte og ugjenfødte. Denne klassifiseringen finner vi igjen i hele Skriften, «Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark 16,16), se også Matt 5,45; 9,13; 13,38. Tilhørerne dine må lære at de er enten åndelig døde eller åndelig levende, enten kristne eller ikke-kristne, at de enten sover i sine synder eller er vakt til nytt liv i Gud, enten under Guds vrede eller under Hans nåde, undersåtter i enten djevelens eller Guds rike. Det er bare to utganger av dette livet: himmelen eller helvete. Bare to domfellelser vil bli uttalt over menneskene, enten til fordømmelse eller til evig liv. Altså er det bare to klasser eller grupper av mennesker i dette livet, de i den ene gruppen er på vei rett mot helvete, mens de i den andre, rett mot himmelen, Matt 7,13-14. Å forveksle de to ulike gruppene er en forferdelig sammenblanding av lov og evangelium. Loven skaper fordømte syndere, men evangeliet frie og velsignede mennesker.

I Rom 6,14 leser vi: «Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden.» Apostelen sier altså at synden ikke vil kunne herske over en kristen. Det er absolutt umulig at en som er under nåden skulle være regjert av synden.

I 1 Kor 6,9-11 leser vi: «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.» Ingen, altså, som faller i de ovenfor nevnte syndene uten å angre og gjøre bot, skal arve Guds rike. Den kristnes anger og bot består i at han ønsker å aldri begå disse syndene igjen. Enhver som gjør disse syndene med forsett, har derved et bevis for at han ikke er en kristen, men i stedet en fortapt og fordømt stakkar som drives av den djevelske ånd.

2 Pet 2,20-22: «For når noen er kommet fri fra det urene i verden og har lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, da står det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne rettferdighetens vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem. Da er det gått med dem som det så treffende heter i ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy» og: «Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i søla». Her taler Peter om personer som hadde vært Guds barn, hadde hatt et levende kjennskap til Herren Jesus og vært under Guds nåde. Hvordan kan så noen være så dristig å hevde at en som engang var rett omvendt, vedblir å være det også etter å falt, slik som Peter og David, i en særskilt synd?

I Rom 8,13-14 får vi vite: «Hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.» Apostelen sier at de som ikke lar seg drive av Guds Ånd, men av sin kjøttslige lyst, er ikke Guds barn, men Satans tjenere.

(Fortsettelse følger: Tese 19)

Reklamer

Publisert av

evan luth

Tor Jakob Welde - evangelisk-luthersk pastor i Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK)