Takksigelse for at Guds Sønn er blitt menneske

Den fjerde av femten takkebønner i Johann Gerhards Daglig gudfryktighets øvelse (1612)

Jeg takker deg, Jesus Kristus, menneskeslektens eneste mellommann og gjenløser, for at du i tidens fylde personlig forente deg med sann menneskelig natur og ville bli født av en kvinne. Hvor stor din kjærlighet til menneskene er, at du ikke har tatt deg av englene, men Abrahams ætt (Hebr 2,16). Hvor stor gudsfryktens mysterium er, at du som er sann Gud ville bli åpenbart i kjøtt og blod (1 Tim 3,16). Hvor stor din barmhjertighet er, at du for min skyld kom ned fra himmelen og holdt ut å bli født av en jomfru. For min, den usleste skapnings skyld er du, den allmektige Skaper, blitt menneske. For min, den mest uverdige tjeners skyld har du, den aller herligste Herre tatt på deg tjenerskikkelse (Fil 2,7), for at du med kjød kunne frigjøre kjødet.

For meg er du blitt født. Derfor skal alle de himmelske godene du bringer med deg i din fødsel være mine. Til meg er du gitt. Dermed skal alle ting tilhøre meg. I deg er min natur blitt mer forherliget enn hva den i Adam ble vanæret ved synden. Fordi du tok opp i din persons enhet det som Satan kun hadde skaket og svertet, er du virkelig kjød av mitt kjød og ben av mine ben (Ef 5,30). Du er min bror. Hva kan du nekte meg som du er så nært forbundet med ved kjøtt og blod og følelsen av broderkjærlighet? Du er brudgommen (Matt 22,2) som etter din himmelske Fars ønske og med en personlig pakt har knyttet menneskenaturen til deg som en brud, slik at også jeg er innbudt til dette bryllupets glede. Dette erkjenner og priser jeg med takknemlig hjerte.

Jeg er ikke lenger så forundret over at Gud for vår skyld har laget himmelen, jorden, havet og alt som er i dem, når Gud selv for sine menneskeskapningers skyld har villet bli menneske! Nå kan du slett ikke forkaste meg og vise meg bort, siden du ikke kan fornekte (2 Tim 2,13) at du selv er menneske og derfor min bror. Nå kan du aldri glemme meg, siden du har tegnet meg i dine hender (Jes 49,16). Kristi delaktighet i kjødet minner deg daglig og uopphørlig om meg. Nå kan du ikke forlate meg, siden du med den personlige foreningens faste bånd har knyttet den menneskelige naturen sammen med deg selv. Selv om syndene mine vil forhindre meg fra å komme til deg, så gjør fellesskapet mellom naturene at du ikke avviser meg. Jeg vil helt og fullt holde fast ved deg, du som helt og fullt har knyttet deg til meg. Amen.

Et barn er oss født

Hva med å ikke gjøre noe annet i 24 dager enn å lese og studere alt det Bibelen forteller om frelseren Jesus Kristus?

En dag i 1741 satte Georg Friedrich Händel seg ned ved skrivebordet sitt hjemme i London. Han var 56 år gammel og for lengst en berømt komponist. Men de seneste årene var musikken hans gått helt av moten, og han var kommet i stor pengegjeld. Revmatismen plaget ham, og søvnløs og deprimert fryktet han å kanskje måtte ende sine dager i gjeldsfengsel.

Men en venn hadde foreslått at han skulle komponere et nytt sangverk bygget på bibeltekster om Messias, Frelseren. Så i tre uker og tre dager studerte Händel profetiene om Messias i Det gamle testamente, samt Det nye testamentes vitnesbyrd om Jesu fødsel, liv, død og oppstandelse. Og mens han leste, satte han musikk til ordene. Tekstene ble så levende for ham: ”Jeg syntes jeg så himmelen foran meg, og den store Gud selv,” sa han senere. Han ble så grepet av alle bibelversene og av komponeringen at han nesten ikke forlot arbeidsrommet sitt hele denne perioden. Flere ganger glemte han å spise den gode maten som ble satt inn til ham. Disse ukene med fordypning i Guds ord førte til at hans tro på frelseren Jesus Kristus ble mektig styrket. Og det fortelles at mye av hans heftige temperament forsvant etter dette; Händel var blitt en forandret mann.

Det viktige kunstneriske resultatet av disse 24 dagene da han levde så nær Kristus, var oratoriet ”Messias,” et av de store mesterverkene i musikkhistorien – og en formidabel publikumssuksess fra første oppførelse. I desember måned hvert år går nå hundretusener av mennesker over hele verden på konsert for å lytte til dette praktfulle verket av Händel.

Et av de store høydepunktene i ”Messias” er tonsettingen av følgende kjente profeti fra Jesajas bok, det niende kapitlet:

Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle … For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

I løpet av kirkeåret hører vi om mange mirakler som Jesus utførte; han gjorde vann til vin, stillet stormen, helbredet syke, ja vekket døde mennesker til liv igjen. Det største underet av alle er likevel det vi hører om nå i julen; det største underet er han selv, hans egen person. Barnet som er oss født kalles «Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste», skriver profeten Jesaja ved Gud den Hellige Ånds inspirasjon, ca 700 år før det hendte. Ja, Jesus er sann Gud og sant menneske i en person; ikke halvparten av hver, men begge deler helt og fullt, samtidig. Dette er et stort mysterium, altfor høyt og underfullt til at vi kan fatte det med vår fornuft. Men det er sant. Gud har fortalt oss det i sitt ord, så vi tror det.

”Før Abraham var, er jeg,” sa Jesus (Joh 8,58). ”Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager” (Mika 5,1). Ja, han er fra all evighet. ”Han var i verden, og verden er blitt til ved ham,” ”uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til,” skriver evangelisten Johannes (Joh 1,10, 3). Gud ”ble menneske og tok bolig iblant oss” (Joh 1,14). I Jesus Kristus er ”hele guddommen legemlig til stede,” skriver apostelen Paulus (Kol 2,9). Han er et under uten like.

Må vi ikke bli vettskremte og skjelve av skrekk over at den evige og veldige Gud kommer hit til oss? Gud er jo hellig, han kan ikke tåle synd. Vi mennesker har jo vært så ulydige mot ham, vi har gjort opprør og vendt ham ryggen. Han er vred på all selviskhet og synd i livet vårt. Ifølge Guds eget ord har vi fortjent streng straff. Må vi ikke da bli redde for han som kommer, han som er Veldig Gud?

Men hvem blir vel redd for et lite spedbarn? Hvordan er det med deg? Skjelver du av frykt når du ser en nyfødt baby? Tror du den lille vil gjøre deg noe vondt? Nei.

Gjeterne på Betlehemsmarken ble livredde da en Herrens engel plutselig stod foran dem og Guds herlighet lyste omkring dem. Da sa engelen: ”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.”

Et lite nyfødt barn i en krybbe var ikke noe å være redd for. Det skjønte gjeterne, og det skjønner vi også. Gud vil ikke at vi skal grøsse og være livredde for ham; han vil at vi skal forstå at han elsker oss og ikke har lyst å gjøre oss noe som helst vondt. Han kom til oss som et lite menneskebarn. Gud ville vel ikke ha blitt menneske dersom han hatet oss? Nei. Dette viser hvor glad han er i oss. Han kom for å hjelpe oss, frelse oss fra synd og død, djevel og helvete. ”Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham” (Joh 3,17).

Fred på jord
En visesanger hadde en fin drøm: ”I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut, jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut.” Ja, tenk om det snart kunne bli fred i Midtøsten, og andre urolige steder i verden. Tenk hvis palestinere og jøder kunne bli forsonet med hverandre og leve side om side i fred. Det synes vi nok alle ville vært svært gledelig.

Men det er ikke dette som er julens budskap, at det kanskje en gang i framtiden kan bli fred, i alle verdens land. Barnet som er oss født er ”Fredsfyrste,” skrev Jesaja. Og englene på Betlehemsmarken utbrøt: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker Guds velbehag.” Det var ikke slik at englene uttrykte et håp, om fred på jorden en gang i framtiden. Julens budskap er at Fredsfyrsten har kommet til oss og gitt oss fred med Gud. Gud forkynner oss i sitt ord at han har sluttet en fredspakt med oss. Han har skapt fred ved Jesu blod på korset (Kol 1,20). Guds vrede over synden og den rettferdige straffen vi hadde fortjent, tok Jesus frivillig på seg. Dermed gjorde han ende på fiendskapet mellom Gud og oss. Han har forsonet oss med Gud. Gud er en forsonet Gud (2 Kor 5,19).

Om du og jeg alltid føler denne freden, er en annen sak. Følelsene våre skifter jo stadig. Men fredserklæringen står å lese svart på hvitt i Guds ord. Den er gyldig og sann, og gjelder nettopp deg og meg.

Så lenge synden fins i menneskenes hjerter, vil det alltid være ufred og stridigheter her i verden. Vi må vente til Menneskesønnens gjenkomst før det blir en ende på all synd og ondskap. Da skal han gjøre alle ting nye, så freden blir fullkommen og uten grenser. Men allerede nå eier vi fred, vi som tror på Fredsfyrsten, frelseren Jesus Kristus. Hans rike er ikke av denne verden, og han gir oss en fred som verden ikke kan gi (Joh 14,27), fred med Gud.

Født for deg
En barnefødsel vekker glede i de fleste familier. ”Et barn er oss født, en sønn er oss gitt” skriver Jesaja. Jesu fødsel i Betlehem er den mest betydningsfulle av alle barnefødsler. Og dette barnet er født for akkurat deg. Denne sønnen er en frelser for nettopp deg. Lytt til fredsbudskapet Gud forkynner deg nå i julen, ta imot det!

Og la oss passe godt på, så ingen får forfalske julens budskap for oss. Til tross for all ytre uro i verden, har vi fred allerede nå på grunn av Jesus Kristus! Fredsfyrsten vår er kommet, han er midt iblant oss. Han har stiftet fred. Ja, ”han er vår fred,” skriver Paulus. (Ef 2,14). Dette budskapet skal vi også få være med på å forkynne, for dette trenger hver eneste nye generasjon av mennesker å få høre, uansett hvor i verden de bor. ”Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap!” (Rom 10,15)

Georg Friedrich Händel slapp å ende sine dager i gjeldsfengsel, som han hadde fryktet. Han dirigerte sitt mesterverk ”Messias” mange ganger, gjerne på veldedighetskonserter, og siste gang bare åtte dager før han sovnet inn i døden. Verkets første del fokuserer på Jesu fødsel, andre del på hans lidelse og død, og tredje del på hans oppstandelse og herredømme ved Faderens høyre hånd. Dette budskapet om frelseren, Messias, kan også du og jeg, som Händel, både leve og dø på. Vi slipper syndens gjeldsfengsel, for ”gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset” (Kol 2,14). Jesus Kristus har gjort opp for oss, han har selv betalt alt det vi skyldte. Vi eier tilgivelsen for alle våre synder og fred med Gud, ved troen på ham, Messias. Vi har sannelig stor grunn til å feire hans fødsel!

La oss be: Kjære Gud, himmelske Far, vi takker deg for julens vidunderlige fredsbudskap. Og vi ber om at du må la din fred, som overgår all forstand, bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Amen.