I Det nye testamente møter vi Titus som en av Paulus’ trofaste medarbeidere. Han var greker av fødsel, antagelig fra Korint, født i år 10 eller 11 e.Kr. Paulus nektet å la ham omskjære (Gal 2,3ff), for å vise at frelsen hviler på Kristi nåde og ikke på lovgjerninger. Slik ble Titus et levende vitnesbyrd om evangeliets frihet og at hedninger som vender om ikke behøver å overholde jødenes forskrifter for å være sanne kristne. Ett av Bibelens skrifter er stilet til ham; Paulus’ brev til Titus, Titusbrevet, og Paulus kaller ham der “mitt ektefødte barn i vår felles tro” (Tit 1,4).
Titus var sammen med Paulus og Barnabas i Antiokia og reiste med dem til apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15,2 og Gal 2,1-3). Han ble sendt som Paulus’ utsending til steder der det hadde oppstått vanskelige situasjoner – særlig til menigheten i Korint, som ikke sjelden var preget av uro. Der arbeidet han med en mild og fast omsorg som medvirket til forsoning. Titus var ikke bare forkynner, men også menighetsbygger og organisator.
Ved en senere anledning er Titus i Efesos sammen med Paulus og Timoteus, og sendes derfra til Korint for å samle inn en pengegave til fattige kristne i Jerusalem (2 Kor 8,6 og 12,18).
Etter at Paulus var blitt løslatt fra sitt fangenskap i Roma, etterlot han på en reise Titus på Kreta for å ordne forholdene i menigheten der (1 Tit 1,5).
***
Med Brevet til Titus ville Paulus styrke medarbeideren sin, som møtte mange utfordringer blant Kretas befolkning. Titus’ oppdrag var blant annet å innsette eldste, bekjempe falske lærere og hjelpe de troende til å leve et liv til ære for evangeliet.
For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet (Tit 2,11–13).
Martin Luther om Titusbrevet: «Dette er en meget kort epistel, men den inneholder en så vidunderlig sammenfatning av evangeliets hovedsum, at vi kan si den inneholder alt det som trengs både for kristen kunnskap og for kristent liv.»
Tit 3,3-7: Vi var selv en gang uforstandige og ulydige, vi fór vill og var slaver av alle slags begjær og lyster. Vi levde i ondskap og misunnelse, ble hatet og hatet hverandre. Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.
Titus nevnes siste gang i 2 Tim 4,10. Da er han i Roma sammen med Paulus som igjen sitter i fangenskap.
Ifølge gammel kristen tradisjon fortsatte Titus trofast sin tjeneste som biskop på Kreta og døde der i år 107, 95 år gammel. Hans minnedag er 6. februar.
(Fra Bibelkalender for Den Lutherske Bekjennelseskirke – 2026)
Evan Luth 